Gazas barn er ikke trygge i natt. Ingen vuggesang eller hviskende trøstende ord kan endre det de vet, men som voksne lyver for dem om. De vet at ingen er trygge i Gaza i natt.
Gaza er verdens største fengsel. Stengt inne, stengt ute. Et enestående grusomt forsøk på å drive et folk i kne gjennom blokader og restriksjoner. Arbeid og mat svinner sakte bort. Medisiner og utstyr er marginalisert. De har stengt grensene, kontrollerer luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner: Gaza er hermetisk lukket. Mangel på utstyr og hjelp gjør at kloakksystemet er foreldet og ødlagt. Rent vann er ikke noe selvfølge. Mat er ingen selvfølge. Israels psykologiske terror beskrives også så godt av en mamma som forteller om hvordan gutten hennes satt med en pute foran ansiktet sitt og klemte den mot ørene mens raketten traff. Traumatisert to ganger er han nå i krigens øye for tredje gang og han er bare 11 år. Det sies at Hamas bruker barna som levende skjold. Og i den grad det stemmer er det forkastelig og uakseptabelt. Men veldig ofte har barna og deres familie liten befatning med Hamas. Disse barna er vår fremtid, våre fredshåp, som vi sender om og om igjen inn i de grusomste mørkeste avgrunnene gang på gang. Hvilke barn kan vokse opp under slike forhold og fortsatt bære troen på mennesker, troen på fred? Ser vi ikke det helt åpenbare, at barna som overlever er morgendagens ledere. Hvem skal ha lært dem fredens kunst? Kanskje det er oss.
Israel er okkupant. En brutal bølle av en storebror. En storebror med et mektig nettverk, ikke bare har de verdens mest effektive militær. De har også en av verdens mektigste og mest effektive lobby. En sånn lobby som hvisker forholdsvis klare trusler i ørene til verdens mektigste menn og kvinner. Og som gjør at man kan marsjere inn med 65 000 soldater i et område på størrelse med Mjøsa og rettferdiggjøre nær 80% sivile tap som en «rett til å forsvare seg». Eller som får en av verdens mektigste utenriksministere til å be om at Israel i det minste er «litt mer nøyaktige» når de bomber.
Fra et utsøkt møterom med verdens mektigste menn og kvinner tilstede konstanteres at ca 80 ganger siden opprettelsen av staten Israel har FN’s sikkerhetsråd kritisert staten. I 2004 kom den klareste uttalelsen som slo fast at staten Israel bryter folkeretten ved å bygge muren og de slo fast to brudd på folkeretten vedrørende okkupasjonen. Israel og USA aviste uttalelsene. Israel bryr seg ikke om hva FN måtte mene.
Årsaken til at det ikke er vedtatt flere brudd på folkeretten er uten tvil at USA legger ned veto. For at et vedtak om brudd på folkeretten skal være gyldig må nemlig sikkerhetsrådet enes. Den mektigste lobbyen i verden lykkes med å sette krumfot for slike vedtak.
Hamas utøver terror og utøver desperate brutale angrep på Israel og de får støtte i en befolkning som mister håpet og troen på et rettferdig Israel. Israels politikk er å knuse Hamas gjennom å straffe et folk kollektivt. Det tar fra dem håpet og troen på en fremtid. Hvorfor skulle de da ikke støtte Hamas? Har Israel gitt dem en grunn til og ikke tro på Hamas sin militante del?
Det vil finnes et rakettskytende terroristisk Hamas så lenge det finnes et Israel som okkuperer.
Israel har visst rett til å forsvare seg, er jeg blitt meg fortalt av verdens mektigste statsoverhoder. «Forsvare seg» Gjør man det ved en bakkeinnvasjon med en arme på 65 000 soldater? Er det forsvar når unger som leker på en strand eller på et tak blir målet for raketter? Når måtte man bruke militær makt for å forsvare seg mot 10-11 åringer? Hvor går grensen mellom forsvar og ren offensiv krig hvis mål er å utrydde et folk og okkupere et land? I denne krigen blir alle mumlende grå eminenser som svarer svevende og uten substans, og som kommer med svar som «rett til å forsvare seg»,uten logikk.
Men hvor er verdens ledere? De som en gang tok på seg det moralske oppdraget å tegne linjer på et kart slik at det ble til landområder som det fortsatt kriges om. Hvor er verdens ledere når man trenger dem? De sitter gjemt et bombesikkert rom og forsøker å omdefinere begrepet « rett til å forvare seg». De konstaterer at det i over 60 år er forsøkt å tøyle Israels krigerske atferd, uten at de har lykkes. De uttaler at de synes det er «skremmende». Vel, det finnes ikke bomberom i Gaza. Det finnes skjøre bygninger som smadres som et korthus når rakettene treffer. Det finnes ingen plass som er trygg i Gaza. Ikke for et eneste barn. Det er skremmende for verdens mest beskyttede menn og kvinner, mon tro hvordan det er for Gazas barn.
Imens verdens mektigste forsøker å finne et forsvar til sin egen ryggradløshet er ingen barn i Gaza trygge. Og i morgen våkner vi til nye overskrifter om barn som er skutt i filler mens de satt i et rom hvor ingen trygghet fantes med en pute foran ansiktet for å lukke lyden av det uunngåelige ute.
Kjære verdens ledere, jeg ber dere. Hvis det finnes et øyeblikk i tid hvor dere kan bruke den makten dere er tildelt av deres folk, så er det dette øyeblikket. Dette øyeblikket dere har til å vise storhet og godhet, til å redde verden fra moralsk fall og unnvikelse, deres øyeblikk i tid til å gjøre en forskjell, til å redde en fremtid.
«All that is necessary for the triumph of evil is that good men do nothing.» (Edmund Burke)
……..
Anne & Hanne
PS for deg som føler deg like maktesløs som oss så oppfordrer vi deg til å gi penger til nødhjelp. Da kan du hjelpe andre og hjelpe.
Feks:
Norsk folkehjelp: send SMS «Gaza»til 2160
Redd barna: https://www.reddbarna.no/gi-et-bidrag-til-redd-barnas-katastrofefond
Leger uten grenser: http://www.legerutengrenser.no/Stoett-oss
